ANSVARLIG KOORDINATOR

Hva:

Når en ansatt blir oppmerksom på noe ved barnet som bør sees nærmere på. Kan være medisinske forhold, psykisk eller fysisk utvikling, samspill, sosiale forhold, psykisk helse, foreldresamarbeid, psykososiale forhold, foreldre/barn-relasjoner, lite nettverk, rus, osv. Bekymringen kan oppstå gjennom eget arbeid, fra foreldre eller samarbeidspartnere.

Hvem:

Alle

Grunn til bekymring?

Hva:

Faglige vurderinger. Diskuter med leder eller kollega hvis nødvendig. Stille spørsmål som kan underbygge eller avkrefte bekymringen. Dokumenter i journal.

Hvem:

Alle

Grunn til bekymring?

Hva:

Del bekymringen med foresatte evt. barn/ungdom. Beskriv det som observeres. Dokumenter at saken er tatt opp med foresatte eller barn/ungdom. Evt. innhent tillatelse til å drøfte saken med andre aktuelle instanser som skole/barnehage, barnevernet, fysioterapeut, lege, PPT eller andre faggrupper.

Hvem:

Alle

Grunn til bekymring?

Hva:

Saker som skal følges opp med tiltak. Jfr. oppfølgingsgruppe 1 i HsPro. Tiltak internt går til nivå 1. Eksterne tiltak går til nivå 2. Oppretting av ansvarsgruppe til nivå 3.

Hvem:

Alle

Grunn til bekymring?

Hva:

Følge vanlig helsestasjonsprogram / skolehelsetjeneste. Jfr. Oppfølgingsgruppe 0 i HsPro.

Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til  barneverntjenesten.

Hvem:

Den enkelte i samarbeid med leder.

Grunn til bekymring?

Hva:

Hva handler det om?
Hva gjør at dette oppfattes som et problem? Hva er viktig for barnet/foresatte?
Behov for mer spesifikk kartlegging?

Hvem:

Alle

Grunn til bekymring?

Hva:

Avklaring med foresatte, evt. barn/ungdom om tiltak. Fokus på tilknytning og samspill. Når det gjelder større barn og ungdom må det avklares om, evt. når og hvordan foresatte skal involveres. Se Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven. Dokumenter i journal.

Hvordan

Drøfte og utforme aktuelle tiltak. Bygge allianse.

Grunn til bekymring?

Hva:

Iverksette planlagte interne tiltak. Avtale evaluering av tiltak.

Grunn til bekymring?

Hva:

Følge opp tiltakene, vurdere om de har ønsket effekt. Er det behov for ytterligere innsats? Foreta nødvendige justeringer.

Grunn til bekymring?

Hva:

Sikre god faglig oppfølging og godt samarbeid med barn/ungdom og foresatte.

Hvordan:

Avklare tiltakets varighet, foreta jevnlig evaluering om det oppnås ønsket effekt. Bestemme videre oppfølging. Aktuelle tiltak kan være: Samarbeid med barnehage/skole, barnevern, PPT. Henvisning til eksterne: fastlege, fødeavdeling, fysioterapeut, kommunal sosialtjeneste, NAV, øyelege, hørselssentral, ABUP, HABU. Dokumenter i journal.

Grunn til bekymring?

Hva:

Prosedyre for innkalling til ressursteam. Inkluderer alltid foresatte. Styrer/rektor kaller inn foresatte, barnehage/skole, helsesøster og barnevern. Ut fra sakens karakter avgjøres det om f.eks. PPT, fastlege, familiekonsulent evt. andre skal kalles inn i tillegg. Representant fra helsestasjonen skal ha fokus på fysisk og psykisk helse. Samarbeide med foresatte og/eller den det gjelder om informasjon til barnehage og skole om forhold som er relevant (eks. depresjon, samlivsbrudd, sykdom hos foreldre, dødsfall osv.) : Bekymringsmelding til barnevernet er aktuelt når det er bekymring for omsorgssituasjonen eller der man ikke lykkes å få foresatte med på et samarbeid.

Samarbeid med ABUP, HABU og andre instanser utenfor kommunen. Dele relevant informasjon med skole/barnehage.

Grunn til bekymring?

Hva:

Aktiv bruk av møtereferat med oppgavefordeling og ansvar for oppfølging.

Grunn til bekymring?

Hva:

Ressursgruppen kan møte 2-4 ganger i samme sak for å evaluere og evt. justere tiltakene. Om tiltakene fungerer videreføres de på dette nivået. Trengs det samarbeid med flere instanser går man videre til neste nivå.

Grunn til bekymring?

Hva:

Følge opp tiltakene, vurdere om de har ønsket effekt. Er det behov for ytterligere innsats? Foreta nødvendige justeringer.

Grunn til bekymring?

Hva:

Ved langvarige behov for sammensatte tjenester går man videre til nivå 3 og oppretter ansvarsgruppe

Grunn til bekymring?

Hva:

Samarbeide med foreldre om å opprette ansvarsgruppe.

Hvordan:

Utpeke koordinator, som regel den som er tettest på barnet/ungdommen. Ikke involvere flere enn de som trengs for å koordinere tilbudene til barnet/ungdommen. Legge en plan for arbeidet. Avtale møtehyppighet. Sørg for at samtykke er gyldig og dokumentert.

Grunn til bekymring?

Hva:

Sørg for at barn/ungdom og foresatte får informasjon om individuell plan og nødvendig hjelp til å utarbeide dette.

Gi informasjon om aktuelle støtteordninger, kurs, veiledning osv. som finnes.

Grunn til bekymring?

Hva:

Jevnlig evaluering, bestemme møtehyppighet.

Grunn til bekymring?

Hva:

Sørge for at samarbeidet til enhver tid er optimalt. Vurdere om gruppen har rett sammensetningen. Sørge for at gruppen ikke er større enn nødvendig. Bidra til at klient/foreldre opplever stabilitet og så lite utskifting som mulig.

Grunn til bekymring?

Hva:

Stå i samarbeidet så lenge det er aktuelt. Ha fokus på overganger og bidra til nødvendig informasjonsflyt.

Ved langvarige hjelpebehov skal man ha fokus på stabilitet.

Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten.

Hvem:

Den enkelte i samarbeid med leder.

Grunn til bekymring?