ANSVARLIG KOORDINATOR
Hva:
En undring oppstår.
Hva er årsaken til undringen?
Avgjør raskt om ytterligere undersøkelser skal gjøres ifht å avgjøre om det er bekymring
eller ikke.
Definere om undringen har med medisinske forhold, psykisk eller fysisk utvikling, samspill, sosiale forhold, psykisk helse, foreldresamarbeid, psykososiale forhold, foreldre/barn-relasjoner.
Se verktøy.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Faglige vurderinger. Diskuter undring med foreldre/foresatte eller med kollega, leder eller hjelpeinstans dersom dette er nødvendig for å gjøre en faglig vurdering før det blir delt med foresatte.
Dokumenter i journal.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Observasjon og samtale med foreldre/foresatte for å undre oss sammen. Innkaller til ekstra konsultasjoner hvis behov for å konkretisere undringen.
I skolehelsetjenesten : undringssamtalen med barnet/ungdommen og evt foreldre/foresatte
Avslutningsnotat kan benyttes for dokumentasjon dersom man ikke finner grunn til bekymring.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Gjennom undringssamtale finner en ut om det er grunn til bekymring. Og hvis svaret er ja, skal den følges opp med tiltak.
Hvis nei: følge vanlig helsestasjonsprogram/skolehelsetjeneste.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
- Avslutte
Avslutningsnotat kan benyttes for dokumentasjon dersom man ikke finner grunn til bekymring.eller - Gå videre til neste nivå
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Definere problemstilling.
Hva handler det om? Hva gjør at dette oppfattes som et problem? Mulige årsaker. Ev. forslag til tiltak.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Avklaring med foreldre/foresatte ev. barn/ungdom om tiltak.
Drøfte og utforme aktuelle tiltak. Hvis behov for hjelpetjenester, innhente samtykke.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Ulike tiltak: oppfølging, ekstra konsultasjoner, intern «henvisning» f.eks. lege eller fysioterapeut.
Skolehelsetjenesten har ansvaret for skolebarn og må avklare når foresatte skal involveres, jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Dokumenter i journal.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Evaluere interne tiltak som er satt i gang på nivå 1 og vurdere/grunngi bruk/behov for mer bistand i form av interne tiltak, tiltak i andre tjenester eller tiltak i samarbeid med andre tjenester.
Evalueringen bør gjøres av fagpersoner i aktuell tjeneste.
Dokumenter i journal.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
1) avslutte saken eller fortsette med interne tiltak
2) gå til nivå 2 eller 3.
Videre innsats kan involvere eksterne hjelpere til råd/veiledning, utgreiing og konkrete tiltak. Samarbeid med foreldre/foresatte og/eller den det gjelder om informasjon til barnehage og skole om forhold som er relevant, f.eks. depresjon, samlivsbrudd, sykdom hos foreldre/foresatte og dødsfall.
Samarbeid med barnehage/skole, lege, psykisk helse, barnevern, PPT. Henvisning til eksterne: gynekolog, fysioterapeut, ergoterapeut, NAV, øyelege, hørselssentral, ABUP, HABU (noen henvisninger skjer i samarbeid med fastlege).
BARN I BARNEHAGE/SKOLE: Aktuelt å ta opp i pedagogisk team?
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Samtale med foreldre/foresatte. Fylle ut samtykkeskjema der ny instans inkluderes. Eventuelt henvise. Avtale møte.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Møte med foreldre/foresatte, barn og ansatt fra aktuell instans (ev. helsesykepleier) : Kartlegging av vansker, fokus på helse, hjemmesituasjon, psykososiale forhold. Ev. få utført medisinske undersøkelser/henvise til dette eller annet. Planlegge tiltak.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Tiltak gjennomføres. Møter avtales for å vurdere tiltak, videreføre eller sette i gang nye. Foreldre/foresatte/barn/ungdom inviteres til møtene.
Tiltak gjennomføres og eventuelle andre instanser innenfor de kommunale tjenestene involveres etter behov.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Er det behov for ytterligere hjelpetiltak? F.eks ABUP, PPT, Barnevern?
Hvis ja: møte med foreldre/foresatte, nytt samtykke med nye instanser og gå over til NIVÅ 3.
Melding til barnevernet må vurderes når det er bekymring for omsorgssituasjonen eller der man ikke lykkes å få samarbeid med foreldre/foresatte.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Beslutning av videre saksgang på bakgrunn av evalueringen som er foretatt.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Kontakt er opprettet med flere tjenester.
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Tilbud om å opprette ansvarsgruppe gis til de foresatte, for å koordinere tiltak og ha færre møtepunkter. Stafettholder er som regel den som er tettest på barnet/ungdommen. Ikke ta med flere enn de som trengs for å koordinere tilbudene som skal gis. Møtehyppighet avhenger av saken. Fyll ut samtykkeskjema.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Møte med foresatte og ev. barn og unge for å skrive tiltaksplanen.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hvordan
Tiltaksplanen benyttes til dokumentasjon av samordnede tiltak i tjenesten og i hjemmet. Møter avtales for vurdering av tiltak, videreføring eller for nye tiltak. Avslutte eller fortsette? Andre instanser? Foreldre/foresatte inviteres til møtene.
Melding til barnevernet må vurderes hvis bekymring for omsorgssituasjonen eller der man ikke lykkes å få til et samarbeid med foreldre/foresatte.
Evaluering fører til beslutning om saken skal avsluttes, tiltak fortsetter på nivå 3 eller om saken skal tilbakeføres til lavere nivå.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Ved mistanke om vold/overgrep meldes saken til barnevernet. Drøft gjerne med barnevernevernet i forkant.