Verktøykassen
BTI｜Lyngdal
Koordinator rollebeskrivelse
På Nivå 3 kan den som koordinerer fortsatt benevnes som stafettholder (se rollesbeskrivelse stafettholder), men i de tilfeller barnet fyller kriterier etter Helselovgivningen gis stafettpinnen her videre til en (barne-)koordinator fra kommunens helsetjeneste. Koordinator og barnekoordinator skal tilbys jf. Helse-og omsorgstjenesteloven §7-2 og §7-2a. Dersom barnet fyller retten for dette, fyller det også retten til å få utarbeidet en individuell plan (IP), men de bestemmer selv om de ønsker dette eller ikke.
I følge lovverket har man rett på:
A) Koordinator: dersom behov for 2 eller flere helsetjenester og har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helselovgivningen.
B) Barnekoordinator: dersom behovet er knyttet til et barn (født eller ufødt) med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne med behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Barnekoordinator tildeles familien.
C) Individuell plan: vurderes etter samme kriterier som koordinator og barnekoordinator og har dermed rett på IP dersom koordinator/ barnekoordinator innvilges.
Hvem er koordinator?
Det er Koordinerende enhet i kommunen (Tjenestekontoret) som har ansvar for tildeling, oppnevning og opplæring av (barne-) koordinator. Det er ansatte i kommunens helse- og omsorgstjeneste som fyller disse rollene.
Dette må tas med i vurderingen av hvem som skal være koordinator:
Koordinatoren bør være stabil og inne over lengre tid, derfor har Lyngdal kommune følgende praksis:
Brukers medvirkning i valg av koordinator skal høres og imøtekommes om mulig, – med og uten valg av IP.
Velges på nivå 3, men der man tidlig ser behovet for langvarige koordinerte tjenester, eksempelvis ved tidlig avdekt alvorlig sykdom kan Barnekoordinator settes inn allerede på nivå 1.
Hvor er hovedfokus i brukers behov (somatikk, rus, psykisk helse, opplæringsbehov eller lignende)?
Hvilken instans vil ha best mulighet til å ivareta kontinuitet i arbeidet?
Nærmeste leder opprettes som sekundær-koordinator og har ansvar for å sikre gode overganger ved koordinatorbytte. Det skal skje i samarbeid med Koordinerende enhet (KE).
Dersom koordinator er fraværende, overtar sekundær-koordinator ansvaret.
Hva gjør en (barne-) koordinator?
Yter helsehjelp som koordinator og dokumenterer derfor dette arbeidet på lik linje med øvrige helse- og omsorgstjenester
Er kontaktperson for barnet/ familien og de samarbeidende instanser.
Sørger for nødvendig oppfølging, evaluering og oppdatering.
Sikrer samtykke til samarbeid, samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet, med eller uten IP.
Har spesifikt ansvar for opprettelse, utarbeidelse og oppfølging av IP, der IP blir valgt
Avklarer forventninger, hvem som gjør hva, når og hvordan.
Inviterer inn til ansvarsgruppemøter, ha ansvar for agenda, møteledelse og referat.
Inviterer inn andre tjenester etter behov og koordinerer det tverrfaglige arbeidet.
Involverer barnet/ ungdommen og foresatte i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av møter og tiltak.
Har fokus på at barnets beste er i fokus og at barnet/ ungdommen selv får bidra med sine tanker/ innspill der barnet/ ungdommen kan klare dette.
Bistår med søknader og eventuelle klager.